Ungdomsarrangementet i Framohallen på Varden lørdag kveld ble
en liten skandale. I hvert fall for de mange hundre som ikke kom
inn, til tross for at de hadde kjøpt billett på forhånd. Arrangøren
Christian Hammersland skylder på falske billetter, men innrømmet
likevel at det bevisst var solgt flere billetter på forhånd enn
det var plass til i hallen. Han må tydeligvis ha gamblet på at
noen skulle bli avvist i døren på grunn av fyll, eller at alle
ikke dukket opp. Men pengene deres ville han likevel beholde.
Slik ansvarsløs oppførsel overfor en ungdomsgruppe som ellers
ikke er spesielt godt vant, og derfor er takknemlig for ethvert
lørdagstilbud, ligger på grensen til det kriminelle. Pengegriske
arrangører som på denne måten opererer i svindelens grenseland,
burde for fremtiden være boikottet, både av agenter og lokalutleiere.
Barbarellas fikk tre helsider i Dagbladet fredag, og
det bidrog nok til å sikre den forholdsvis solide oppslutningen
på Kvarteret samme kveld. Et jenteband med sexy romfartskostymer
er tross alt ikke dagligdags kost her til lands. Når de fem jentene
fra Oslo har klart å få slike medieoppmerksomhet, kan det ikke
skyldes det musikalske. Det er fristende å si tvert imot. For
Barbarellas kunne strengt tatt ikke spille stort bedre enn en
gjeng fjortiser med tre timer på gitarkurs. Musikalsk låt det
som en blanding av Ramones og B52s, og låtmaterialet var slett
ikke ille. Scenesjarm i rikelig monn, og med en god produsent
og hjelp i studio skal vi slett ikke se bort fra at jentene kan
lage en riktig trivelig plate. Men før Barbarellas skal kunne
lykkes som konsertband, trengs det mer tid i øvingslokalet. Masse
tid.
Per Vestaby er en trivelig kar med lang fartstid i norsk
rock. Etter mange år som bassist med Veslefrikk, Cancan, Mercury
Motors og Young Neils har han gitt ut to brukbare soloalbum i
popgenren. Dessverre er ikke salgstallene særlig imponerende,
og publikumsoppslutningen på Garage lørdag kveld var heller ikke
noe særlig å rope hurra for. Bare en håndfull tilhørere hadde
innfunnet seg da konserten startet, uten at det lot til å plage
Vestaby. Midt på treet er vel det uttrykket som passer best på
konserten, som takket være selvironi og scenesjarm likevel ble
en ganske koselig affære.
Gothaften på Kvarteret lørdag med Teglverket dekorert
som kulisser for en skrekkfilm. Det var definitivt ikke stedet
for personer med allværsjakker og rosa angoragensere, for store
deler av publikum så ut som om de var på vei til audition til
en ny draculafilm. Men konseptet fungerte, og vi ser gjerne at
Kvarteret forsøker litt oftere med slike utradisjonelle kvelder.
Anax Imperator, som vi tidligere bare har vært sånn måtelig
begeistret for, gjorde ellers en glimrende konsert i de sære omgivelsene.
DOKNR:
Nummeret brukes for å finne artikkelen i ATEKST og for å få tjenester knyttet til den.
|
|