Tone Rønning
Stikkord: gothfolk
Sted: Bergen
Tekst: Tone Rønning
Foto: Oddmund Lunde
Sak: Anax Imperator har release-party på John D. i kveld.
Plata gir de ut på egen label, Hæstkuk Prod. Vi møtte dem på
Hulen i Bergen.
- Svart leppestift, never leave home without it, sier Niko. Så
mye å huske på, når man er goth.
- FOLK ER JAMMEN MERKELIGE HER. En kar med stavangerdialekt og
jeans tviholder på ølglasset. Han er malplassert. For verden
er så rar her. Svart og hvit og vakker død. Goth.
På Hulen i Bergen.
VI SPOLER TILBAKE, TOLV TIMER TIDLIGERE: - Style over
substance! One day we will put out the sun!
Tollef (28) og Niko (29) er fornøyde med slagordene sine. To
gothere, en hovedfagsstudent i administrasjon- og
organisasjonsvitenskap og en i litteratur, skrekklitteratur,
planlegger kvelden:
- Det irriterer meg at jeg ikke har fått paljettkjole. Jeg
lånte en av ei venninne sist vi sto på scenen, jeg så ikke
spesielt femi ut, heller, sier Niko.
- Hva skal du ha på?
- Knehøye støvletter, svarer Niko.
- Dø, støvletter er for damer! Det heter støvler.
DU GÅR IKKE I HVA som helst på Dominion - gothernes klubbkveld
på Hulen i Bergen.
- En koseklubb vi har laget for folk som er glad i dyster
estetikk.
Det er regntung formiddag på Kvarteret i Bergen. Tollef og
Niko, to tredeler av goth-bandet Anax Imperator, pludrer. De
skal bli store, i Tyskland, med «Hælvetes dyster EP», den gir
de ut på «Hæstkuk Prod.» Det er fordi de liker det dystre, det
er derfor de er gothere. Goth-kulten kom med synth-pønken på
70-tallet, etter grupper som Bauhaus, Kraftwerk og Sisters of
Mercy.
Tysk 20-talls ekspresjonisme, Dracula og Frankenstein-imaget
iblandet 1800-talls romantikk - hælvetes dystert - du har en
goth.
Når Anax Imperator skriver musikk om kjærlighet, blir den
derfor bitter og angstfylt.
- Niko er bitter hver gang han har kjærlighetssorg, og alle
mine forhold har gått til helvete, derfor angsten, forklarer
Tollef på vei ut i regnet.
Gothere liker ikke regn. Frisyren faller. Men det er dystert.
Noen synes de likner satanister. Ikke akkurat nå, så tidlig på
dagen, men:
- For å si det sånn, vi er langt bedre musikalsk. Og
kirkebrenning er teit. Dessuten bygger de jo opp to nye kirker
for hver nedbrente, forklarer Tollef.
- Vi er mot religion.
Niko gleder seg ved tanken på hva han skulle si om han åpnet
døra en dag og en disippel fra Jehovas Vitne stod der med sitt
budskap:
- Do I look like someone who cares what God thinks?
Skulle han si da.
DE SVINGER INNOM TOLLEF på Universitetet. Han har
trantabletter og kosttilskudd på pulten. Ved siden av Tollef
sitter en medstudent. Hun er medlem av menigheten Levende Ord.
- Forferdelig at sånne folk som dere får oppmerksomhet, og
ikke oss, sier hun.
Intet nytt, tenker Tollef, og tar kveld.
- Svart leppestift, never leave home without it, hilser Niko.
Så mye å huske på, når man er goth.
Alenepappa Niko går for å hente datteren Kristiane. Og
sminkepungen.
- DET MEST PERVERSE må være ei plate med Bjørn Eidsvåg!
- Jeg tror jeg har ei plate med Absolute Music hjemme.
Det er betroelsesetund for små-gothene rundt bordet på stua
til Tollef. Det ryr inn med mennesker i svart, lakk, nagler og
kjetting, metall og netting. Ganske bleke.
Tollef hører ikke til dem som liker å dekorere stua si med
hodeskaller, men det henger et skjelett på kjøkkenet.
- Det er altfor dystert og fælt i verden.
Niko drikker øl.
- Derfor gjør dere den dystrere?
- Nei, derfor får vi det ut.
- Du kan jo skrive dikt?
- Det hjelper ikke.
- Tror du ikke andre får ut de dystre sidene sine?
- Nei, det er derfor de tar lykkepiller og går amok i heimen.
- Har noen sett den røde liplineren min?
Tollef må ha det rette, blodige blikket. Rød lipliner.
- Forfengelighet er nøkkelordet, skjønner du.
De står i tur foran speilet. En har glemt naglene sine. Synd,
for antrekket taper seg skikkelig. En skulle hatt blod,
skikkelig blod, for teaterblod er så tynt og bleikt.
Niko derimot, han er fornøyd.
- Androgyn og agressiv, gliser han til seg selv - i speilet.
- HÅPER IKKE DET REGNER! Sveisen faller, da. For en gang skyld
gjør det ikke det. Et dystert, skravlende følge glir gjennom
gatene i Bergen. Ned på Hulen. Talglysene blafrer i
fjellveggen, den råtne eimen av gamle, våte fester under lavt
tak mellom fjellveggene røsker i nesa. Kosedyret på bardisken
har fått en kniv gjennom skallen - og okseblod dertil. Hvite
lerret med mer okseblod henger på veggene, synthen suger. De
stormer dansegulvet, sexy, sexy.
Men de er ikke de blekeste i rommet. Inne i et hjørne sitter
en black metal-gjeng fra Nordfjord.
- Vi e'satans disipla, grynter de.
- Det er fortsatt sex, drugs and
rock'n'roll som teller.
Det er da gutten i jeans, han med stavangerdialekten, svelger
øl midt på gulvet og sier:
- Folk er jammen merkelige her. ·
Billedtekst:
ALT EN MANN TRENGER: - Skjønner ikke hvorfor menn skal slippe
unna med en dress, når kvinner bruker mye mer tid på å pynte
seg. Niko legger kveldens make up. - Fint, sånn bleikt. Kordan
ser eg ut i nakken?
DOKNR:
Nummeret brukes for å finne artikkelen i ATEKST og for å få tjenester knyttet til den.
|
|